Bør dødsstraff innføres i Norge?

De fleste vil svare nei på dette spørsmålet. Ser man på tidligere undersøkelser, så viser tallene at kun 1 av 10 ønsker at alvorlige forbrytelser skal kunne straffes med døden. I dag slår VG stort opp på sin forside at 1 av 5, altså dobbelt så mange, kan være positive til dødsstraff. Svein Tore Marthinsen skriver på sin blogg at "tallet høres (for) høyt ut", og at det kan skyldes ledende spørsmålsstilling.

I samme sak, og i andre saker ser vi at representanter for Frp både på stortinget og i kommunestyrer rundt om i landet ønsker dødsstraff i Norge. Frp sentralt går selvfølgelig høyt på banen og forsikrer velgerne om at partiet er mot dødsstraff, og at Frps stortingsrepresentanter må stemme mot innføring av dødsstraff hvis det skulle komme opp. Det er forsåvidt betryggende, men saken viser likevel at Frps representanter på Stortinget ikke har et felles verdigrunnlag når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter. Det er alvorlig.

Alle mennesker har en uendelig verdi, uansett hva som skjer. Det er KrFs syn, og jeg vet at alle KrFs representanter på Stortinget ikke bare deler dette synet, men aktivt omsetter dette til praktisk politikk hver dag. Derfor er vi partiet for verdibevisste velgere.

Et skuffende budsjett for barna

I dag la rådmannen i Trondheim frem sitt forslag til budsjett og økonomiplan 2011-2014. Det markerte også startskuddet for partienes behandling av budsjettet, før det endelig vedtas 9. desember.

Selv om jeg ikke har lest hele budsjettforslaget til rådmannen ennå, men har jeg allerede merket meg noen områder som vi i KrF vil gjøre noe med.

Kutt i lærerstillinger
Rådmannen foreslår å fjerne 13,5 årsverk neste år, altså omtrent det samme som ble kuttet i år. Jeg vil styrke Trondheimsskolen, slik at vi får en mer praktisk hverdag på ungdomsskolen, sørger for at flere kan lese og skrive skikkelig, og gir et fullverdig skoletilbud til de som har behov for ekstra hjelp og tilrettelegging.

Kutt for de aller minste
Selv om barnetallet øker kraftig i Trondheim, så vil ikke rådmannen øke bemanningen i barnehagene. Fremdeles skal barnehagene drives med for få ansatte. I tillegg skal barnehagene bli stadig større, noe vi ikke vet konsekvensene av. Dette er et enormt sosialt eksperiment, spesielt med tanke på de aller yngste barna.



Flyktninger
Trondheim har blitt bedt om å ta imot 30 enslige mindreårige asylsøkere. Når vi vet hva disse barna har gjennomgått, mener jeg det er utrolig egoistisk å si nei. Rådmannen synes vi ikke kan ta imot mer enn 15 barn på flukt neste år.

Jeg mener vi både kan og bør ta imot alle 30, og gjerne enda flere. Når vi har det så godt som vi har det, skulle det bare mangle om vi ikke gjorde en ekstra innsats for disse barna.

Vi kan ikke få til alt, men politikk handler om å prioritere det som er viktigst. KrF prioriterer barna og deres behov. En by som er bra for barna er en by som er bra for alle.


Hva synes du er viktigst?

Visjoner - bare luftslott?

I går deltok jeg på Byutviklingskonferansen 2010, en samling for næringsliv, politikere og administrasjonen. Høydepunktet for konferansen var uten tvil en workshop for å finne en samlende visjon for byutvikling i Trondheims bykjerne. Hele konferansen var preget av positivitet og et ønske om å finne ut hva vi er enige om, og bygge videre på dette. Da ble gamle motsetninger om hvor mange parkeringsplasser vi skal ha i midtbyen litt uviktige, og kunne legges til side hvertfall denne dagen.

Ocean Space Centre

Det var derfor ekstra skuffende å lese Adressas kommentar i dag som valgte å fokusere på de 10 prosentene vi er uenige om. Ønsket om å utvikle byen sammen blir omtalt som en "rørende enighet" - på overflaten. Adressa reduserer dermed hele konferansen i går til enda et møtepunkt hvor man snakker hverandre etter munnen, og hvor hver enkelt går til sitt etterpå og tar opp gamle stridsøkser. Når jeg ser hvor enige vi er om det aller meste, så har jeg et større behov for å begrave stridsøksene og ta fatt på en konstruktiv dialog isteden. Det håper jeg næringslivet også er.

Piggdekk til besvær

For nøyaktig en måned siden vedtok bystyret i Trondheim å fjerne piggdekkavgiften. Målet om 80% piggfriandel er nådd, og ifølge avtalen både med Vegdirektoratet og byens innbyggere skal avgiften derfor fjernes. Likevel har direktoratet brukt en hel måned på å finne ut at også de vil holde seg til avtalen som er inngått.

Det er mange gode argumenter for å beholde piggdekkavgift i de største byene, ikke minst for å få til bedre luftkvalitet i byen vår. Men vi må ikke havne i den fella at vi ser på en slik avgift som det eneste virkemiddelet. Selv om vi skulle oppnådd en piggfriandel på 90%, slik Bergen og Oslo har krav om, vil luftkvaliteten i byen vår bli dårligere og dårligere hvis vi ikke samtidig greier å få flere til å velge kollektivtransport isteden for bil.

I Miljøpakken ligger det inne mange tiltak for å få flere til å velge kollektivt, blant annet gjør vi bussen både billigere og raskere, og gjennom mer målrettet ruteplanlegging skal bussen bli et reelt alternativ for enda flere. Når vi samtidig legger begrensninger på biltrafikken gjennom de mest utsatte områdene ift luftkvalitet er dette tiltak som kommer til å gi effekt.

KrF vil legge til rette for at det skal bli bedre å oppholde seg i midtbyen. Da må de som er på gjennomreise finne andre veier å kjøre på.